"Vi har fått det under huden på de fleste her..." rektors ivaretakelse av ansvar knyttet til opplæringslovens kapittel 9a

Sammendrag Denne studien omhandler hvordan ledere ivaretar mandatet sitt i arbeidet og håndhevingen av Opplæringslovens kapittel 9a. For å belyse dette har vi drøftet hvilke strukturer og system som er etablert på i organisasjonen og hvordan rektor legger til rette for læring for å ivareta kapitlet. Vår oppmerksomhet har også vært rettet mot å få kunnskap om hvordan rektorene legger til rette for læring i arbeidet med å oppnå felles forståelse av hva psykososialt miljø er og hvordan man kan gjøre miljøet så godt som mulig. Det har vært økende fokus på utøvelse av ledelse knyttet til Opplæringslovens kapittel 9a. Våren 2015 kom Djupedalsutvalgets innstilling NOU 2015: 2 « Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» I denne foreslås både sterkere konkretisering av skolens ansvar og økt bruk av pedagogiske virkemidler. Med dette som bakteppe har vi satt Opplæringslovens kapittel 9a i en historisk kontekst ved å knytte det økte fokus på skoleleders ansvar til systemskiftet i norsk skole knyttet til ansvarliggjøring og organisatoriske endringer. Teoriomfanget vårt er knyttet til ulike sider ved ledelse i spennet mellom administrasjon og pedagogikk (Wadel, 2005), handlingsrom (Berg, 1999) sett i forhold til ansvarliggjøring og hvordan leder legger til rette for læring (Wells, 1999). Vi har også bragt inn teori knyttet til tid (Hall, 1976; Hargreaves, 1984) fordi vi mener å vise at administrativ og pedagogisk ledelse utføres ut fra ulike perspektiver på tid. Vi har vært opptatt av den enkelte aktørs ståsted og en beskrivelse av verden slik den oppleves av informantene og har derfor benyttet oss av kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. Våre funn viser at alle rektorene opplever stor grad av ansvarliggjøring fra skoleeier, men samtidig at de opplever å ha et handlingsrom de er gitt frihet til å utnytte. Handlingsrommet er ulikt i den enkelte kommune og det utnyttes også ulikt av rektorene. Rektorer benytter administrativ ledelse, i ulik grad, som verktøy for å utøve pedagogisk ledelse inn mot de ulike brukergruppene. Vi har sett kjennetegn på at rektorene benytter kunnskap og kompetanse innad i organisasjonen for å kvalitetssikre arbeidet- både det forvaltningsmessige og profesjonelle. Her er det individuelle forskjeller mellom rektorene og det kan synes som pedagogisk ledelse oppleves som vellykket når fellesskapet og det systemiske perspektivet står i fokus